Når jeg tenker på en ørken så tenker jeg et tørt, øde landskap kun dekket av sand og en og annen busk – urørt av mennesker og langt fra sivilisasjonen. Dette er naturligvis en idealørken/klisjéørken, og det var ikke det jeg forventet meg når vi meldte oss på kamelsafari som en del av rundreisen vår i Rajasthan. Jeg visste at for å gjøre turen mest mulig turistvennlig ville den ikke være lang og vi ville aldri komme alt for langt ut i villmarka. Det fikk jeg rett i, men jeg var ikke forberedt på at naturopplevelsen skulle være så tilrettelagt.

Det hele startet med at vi ble lastet ombord i en jeep sammen med en kasse mat og to franskmenn. En snau times kjøretur senere møtte vi kamelene, en til hver av oss. De ble alle bundet sammen og ledet av en gående, engelskspråklig guide. Halvannen time med hompetitten, pukkelklamring og såre lår, og vi var framme på bakketoppen der vi skulle overnatte. Kamelene ble parkert i en liten landsby noen hundre meter vestover, og i alle andre himmelretninger skimtet vi lignende leire som vår egen.

Kokken, maten og sengene var allerede blitt kjørt inn med den samme bilen som slapp oss av i veikanten. Vi hadde tatt med vann til maten selv, men kunne like så godt handlet både cola og øl av den vandrende bartenderen som hadde alt kaldt i striesekken sin.

Kald øl midt i ørkenen høres ut som en luftspeiling fra en Donald-tegneserie, men de var faktisk ganske ekte.

Etter obligatoriske "kamel i solnedgang"-bilder, det påfølgende nattemørket og en god vegetarmiddag var det tid for å gjøre klar lakenposer og dyner. I det fjerne så vi lyset fra byen og en mobiltelefonmast. Jeg benyttet anledningen til å tvitre og oppdatere Facebook-statusen, til friluft-Magnus' store fortvilelse (ser nå at den ikke ble oppdatert, selv om SMS-en ble sendt). Da klokken nærmet seg halv ni la vi oss under dyna og nøt stjernehimmelen til lyden av etniske trommer fra ikke fullt så etniske trommeslagere noen kilometer unna. Rent romantisk var det, og stemningen ble ikke noe dårligere av lav fransk prat og østkantsnork fra min venstre side.

Magnus setter standarden med sokker i sandalene. Legg også merke til buksa oppi sokken på høyre ben.

Nattesøvnen kom raskt, og ble kun avbrutt av kulden, og en og annen bille som ville kose litt på steder jeg ikke liker kos fra biller. Halv åtte ble vi vekket med te og en enkel frokost. Etter frokosten var det "check out time" og pakking av sakene. Ørkensafarien ble avsluttet med tjue minutter på kamelryggen langs en oppkjørt sti mer forsøplet enn en gjennomsnittlig norsk riksvei.

Magnus spanderte hatt på oss før ørkenturen. Det var som vanlig umulig å finne en som passet til mitt hode.

Ørkenen her i India er altså veldig gjestmild, kanskje litt i overkant. Vi kunne like så godt sovet på plenen utenfor hotellet. Men hadde vi det morsomt? Ja! Uansett hvor lite primitivt, øde, ekte og spennende turen var, så var det deilig å sove under åpen himmel og kjenne litt på luft uten eksos eller luft nedkjølt av air condition.

ALT skal dokumenteres.

PS: Dagens sitat fra en innpåsliten selger: "Excuse me, will you give me a chance to rip you off?".