Dette innlegget ble skrevet onsdag kveld. Internettilkobling i Mangalore har ikke vært så enkelt.

Nå har vi forflyttet oss vestover til Mangalore. Togturen tok elleve timer, fra halv åtte om morgenen til halv syv om kvelden. Å ta tog med Indian Railways er ikke det samme som å ta tog med NSB. Vi satt på andre klasse (omtrent 15 kroner), og det skal jo egentlig være ganske bra, men det var likevel trangt, masete og til tider ganske varmt. Vi har blitt fortalt at å ta tog i India er en grunn til å reise til landet i seg selv, og det var faktisk en ganske morsom opplevelse.

På hver stasjon steg nye selgere på som solgte alt fra aviser og lommelykter til kjeks og varm ris, i tillegg til en sukkerblanding med kaffesmak som inderne kaller kaffe. Disse selgerne hastet gjennom toget, mens de skrek ut på sin særegne måte hva de solgte. Så hoppet de av med en gang toget satte seg i bevegelse igjen, for å vente på neste tog.

Turen til Mangalore gikk over fjellet og igjennom jungelen. Her gikk ikke toget spesielt raskt, så vi fikk se noen virkelige flotte, grønne skoger og tåkelagte fjellsider. Inne i de mange tunellene stakk barna hodene ut av de åpne dørene og vinduene, og hylte av full hals for å prøve ut ekkoet. I starten var det ganske morsomt, men etterhvert som vi rullet gjennom den tiende og den femtende tunellen ble det bare slitsomt.

Igjen ble vi sentrum for oppmerksomhet, og igjen latet indiske menn som de skrev meldinger mens de egentlig tok bilder av oss. De fleste av tilskuerne var ganske hyggelige, og flere tok motet til seg og snakket til oss:

– Sanyo HD. Good camera? How much did it cost?
– Ehh, about 50 000 rupees.
– Oh (*beskjedent smil*)

Det var tydelig vi var på en litt lav klasse for vår lommebok. Jeg er glad jeg slapp å fortelle at jeg hadde to ekstra kameraer og en laptop i sekken.

Senere håper jeg å få prøvd en lavere klasse, uten nummererte plasser. Det skal visstnok være enda verre, men også enda morsommere.

Her i Mangalore skal vi besøke et statlig universitet. Hva konkret vi skal gjøre, vet jeg ikke. Sosionom og barnevernsutdanningen på høgskulen har i hvert fall et utvekslingsprogram med universitetet, og i dag traff vi de norske studentene som skal jobbe her i tre måneder. Det skal bli hyggelig å bli vist rundt av dem og bli bedre kjent de neste dagene.

PS: Se video fra togturen øverst på siden. Den er satt veldig raskt sammen i iMovie, og kvaliteten er deretter.